Queen Elisabeth National Park, 22.-24. juli 2013

Jeg, Katja, er fortsatt gjesteskribent, og skal skrive om Safarituren til Queen Elisabeth National Park. Vi bestemte oss for å ta med oss Florence, hushjelpen. Av dyrene i den afrikanske faunaen, har hun kun sett små apekatter i virkeligheten. Resten av dyrene har hun kun lest om på skolen.

Dette skulle bli en campingtur. Vi torde ikke sove i telt, men valgte en rimelig lodge,- et vandrerhjem. Vi gikk til innkjøp av to clay pots, en Chapatiplate, kull, vann - og den maten vi trengte for turen.

Vi reiste hjemmefra klokken 7.30 og hadde et stopp ved Uganda ekvator

Klokken 15. 30 ankom vi parken og hadde vår første «game drive», som det heter. Vi så bøfler, antiloper, fugler,  gressende flodhester, og en elefant som bæsjet.

Fotte dyr, men HVOR VAR KATTEDYRENE?

Ikke å se noen steder.  Vi måtte gi oss og prøve igjen neste morgen. Vi dro til lodgen der vi begynte med Chapatiproduksjon i mørket. Vi hadde fullt av matvarer utenfor rommene våre. En som jobbet der ba oss ta dette inn, da det daglig vandret elefanter på området.  Kanskje like bra at det ikke dukket opp noen akkurat denne kvelden…

Vi startet morgensafarien klokken  6.30,  og en drøy halvtime senere  så vi  en hannløve,  men den var  langt unna! Altfor langt…

Vi ville komme tettere inn på dyrene, noe som resulterte i en forhandling med sjåføren vår. Vi droppet kveldssafarituren, for å kunne reise til en annen del av parken, Ishasha,  der det var treklatrende løver. Avtalen innebar også at han ikke skulle kjøre oss tilbake som først planlagt, men at vi  skulle ta offentlig transport fra Kasese  til Kampala, en busstur på over 6h( inklusive fartsoverskridelse og mørkekjøring). Denne safarituren tok 4 timer tur/retur til parken, pluss 3 timer med «game drive» i parken, men det skulle det være verdt!

Resten av tirsdagen ble brukt til avslapning. Barna valgte å tilbringe dagen på Mweya Safari Lodge, og koste seg ved bassenget og med internettilgang resten av dagen.

To ugandiske jenter fikk smake på vår Chapati kvelden før, og de ville de vise oss hvordan man laget «Rolex»dagen etter.  Vi fikk ikke lage mer mat ved lodgen, så vi fant oss et fint sted nærmere Kazinga Channel. Rolex består av en rullet Chapati  med kål, stekt eggeomelett med tomater, gulrøtter og løk i.  Delicious! Florence lagde groundnut sauce(peanutsaus) og kokte Irish potatoes(vanlige poteter), da «Matoke», som egentlig hører til, ikke er like populært  hos alle i familien Johansson.

Det kom og gikk en del ville dyr ved lodgen. Et Waterbuck hunndyr lå rett utenfor toalettene den første kvelden/natten. Det er relativt store dyr,- på størrelse med en elg, og det var litt skummelt å bevege seg rundt den i mørket med lommelykt. Det løp en villsvinmor med 4 unger rundt oss, og vi var ikke helt sikre på hvor farlige de kunne være.  Når vi kom tilbake til lodgen denne kvelden, ba de oss om å være forsiktige hvis vi skulle spise der. De hadde sett en hannløve ved lodgens restaurant! Her var det jo mer spennende enn å være på game-drive!! 

Dessverre var det ikke oss forunt å treffe på hverken elefanter eller løven ved lodgen.  Vi var veldig klare for å komme oss videre  på nye, utforskende eventyr!

Vi begynte på reisen til Ishasha klokken 05.30 neste morgen.  I gryningen,  rett før klokken sju, så vi plutselig en hann og hunnløve ved veikanten. De løp raskt inn i skogen, så bilder ble ikke tatt, men alle i bilen rakk å se dem, også de i baksetet.

 Frokosten ble fortært i 7.30 tiden, ved inngangen til denne delen av parken.

Dessverre så vi ingen leoparder, (Det betyr at Victoria og Alexander har bestemt seg for å komme tilbake til Afrika en gang, helst til Tanzania eller Kenya.) men vi så en del andre dyr:

-En antilopetype vi aldri hadde sett før, Topi. Den ligner på Hartebeest( som vi så mye av i Murchison Falls), men er litt mørkere i pelsen.  Den er raskest av alle antiloper.

-gribber i trærne…

Ulike apetyper: vervet monkey og baboon(bavian)

-Ugandas nasjonalfugl, Crested Crane(grå krontrane) som er avbildet i flagget:

…men det aller aller gjeveste, var  å se LØVENE!!! 4 stykker på en gang i et tre! Vi kom tett, tett innpå dem, akkurat som vi drømte om og håpet på(og fikk en overraskelse: pelsen hadde faktisk prikker)! HURRAAAA!! Hvilket eventyr!

Hverdagslivet

Da er jeg, Katja, gjesteskribent på bloggen som vanligvis skrives av Alexander. Den har ikke blitt oppdatert på en stund, da vi har hatt noen rolige dager og holdt oss ved huset og i nærmiljøet.  Jeg tenker at hverdagslivet her likevel har noen interessante sider som jeg har lyst å dele.

Roxy er vakthunden til Tore og Siri som er en trygghet også for oss under vårt opphold.  VI er heldige som får bo i deres komfortable hus,  med paviljong i hagen med høyt stråtak som fungerer som en kjempeparasoll på en varm solskinnsdag.

Maurtuene laget av termittmaur er kjempestore, og finnes overalt. Det sies at slangene bruker tomme tuer til tilholdssted. (dette visste vi ikke når bildene ble tatt…)

I nabohagen går en ku med lange horn fritt omkring. Kom de lange hornene til å riven ned de nyvaskede klærne, tro?

På det lokale markedet, selges det mengder av brukte sko og klær. Noe er nytt og egenprodusert, som disse sandalene som er laget av gummidekk(!) Jeg måtte spørre sjåføren vår, Walter, om det var trygt å kjøpe fisk rett fra en trebenk ute på gaten.  Han overbeviste meg om at det gikk helt fint. Fisken(Talapiafisk) kostet 6000 UGX/15 NKr.

Vi har ikke sett noen som har spist is, kanskje fordi en «kroneis» koster 4200 UGX/10 Nkr, eller fordi de foretrekker annet,  som mango, Gonja (stekt banan), Kasawa, grillede maiskolber eller grillede kjøttbiter. Eksempel på priser: mango: 1000UGX/ 50 Nkr/stk, Gonja: 2-3 stk for 1000UGX.

Victoria og Florence tar en «Boda boda» opp en lang, bratt bakke. Disse motorsyklene finnes overalt, og førerne er mer enn villige til å yte sine tjenester.  Det er ikke et veldig trygt fremkomstmiddel, så vi bruker det mest opp bakken der vi bor, for eksempel etter en tur på markedet, da det er slitsomt å gå opp i varmen og veldig fristende å betale en 2000 shillings/5Nkr per Boda for skyss. Victoria var så uheldig å får et brannsår da hun kom bort i eksospotta i det hun skulle gå av. Dermed sitter hun nå på siden, slik de fleste innfødte damene gjør.

Alexander har blitt kjent med noen gutter i nabolaget som han spiller fotball med. De spiller på en bane med rød jord, og skoene og klærne blir temmelig skitne etter en kamp. Vi har lagt merke til at målene mangler nett og kun består kun av høye trestolper. De fleste spiller veldig bra, så de mangelfulle ressursene er tydeligvis ingen hindring for god utvikling av ens talenter. Erik spurte om de spiller med de skoene de har på seg på bildet, og de svarte at de spiller barbeint.- Hvor mye koster et par fotballsko da? -10 000 UGX /25Nkr, og 15 000 hvis de er virkelig bra, svarte de. Erik lovte å ta en tur å kjøpe sko til dem en dag, men de måtte ikke røpe det til flere andre J

På vei til kirken en sabbat. Denne sabbaten fikk vi en overraskende og annerledes opplevelse: kirken var full, ikke en plass igjen! Vi og flere med oss ble sittende utenfor kirken. Ikke rart at flere adventkirker har planer på  nybygg og utvidelse av sine kirker,  selv om de allerede nå rommer 1000 personer. På bildet til høyre er Mount Olive Church i gang med et nytt kirkebygg på samme tomt de har sin nåværende kirke.

Det bor en HIV-smittet, antagelig aidssyk,  jente i nabohuset. Av og til hører vi henne skrike ut i smerte, og man føler seg hjelpeløs, vil så gjerne hjelpe. En dag kom jeg på at jeg kunne bruke Siris juicemaskin og lage en juicedrikk til jenta. Jeg laget en blanding av epler, rødbet, lime, appelsin, ingefærrot, gulrot og ananas. Hun likte juicen og moren ville lære hvordan man laget den. Vi la etter hvert også i en liten reddikbit, da det var noe legen hadde sagt var bra for jenta som hadde fått skader på både lever og nyrer p.g.a medisinene hun bruker.

Ville ta med dette bildet, selv om det ikke er fra lokalmiljøet. Vi har sett noen landsbyer med denne typen hus. Jeg var nysgjerrig på hvordan de så ut inni, og fikk en omvisning. Selve husene er veldig enkle og kan virke fattigslige. Det er visst ikke kun de fattige som bor på denne måten, men også de som ønsker å bevare de afrikanske tradisjonene. Husene er bygd slik at når det regner er det varmere i hytten, og når solen skinner er det svalere i hytten. På en måte virket det hyggelig å bo i en slik landsby,- i hvert fall når det er tørt på bakken.